Creepshow-filmene

Creepshow (1982) av George A. Romero var en blodig og morsom stil-lek med det gamle EC Comics universet. Akkurat som når band lager ”superband”  var Creepshow også på sett og vis en ”superfilm” laget av et ”superteam”. Nærmere bestemt Romero på regi, Stephen King på manus og Tom Savini på spesial effekter. Resultatet ble en fem episoders antologi full av minneverdige karakterer og øyeblikk. For eksempel Adrienne Barbeau, som den irriterende drukkenbolten Wilma; «Just call me Billy, everyone does!». Eller Stephen King som enstøingen Jordy Verrill, som dumper over en etsende meteor; «Meteor shit!». Leslie Nielsen som psykotisk rikmann; «You’ve gotta hold your breath there Harry» og Ed Harris som blir drept av en kakesulten zombie; ”I want my caaake!!!”. De overnevnte sitatene er nok uforståelig for folk flest, men er du medlem i Creepshow-kulten sitter du nok og nikker godkjennende.

Kakeoppskrift, zombie-style! Fra «Father’s Day» episoden.

Et annet element som trekker opp filmens helhetsinntrykk er den herlige synthmusikk av John Harrison, som fint balanserer mellom filmens morsome tegneseriestil og de grufulle skrekkelementene. Jeg kommer alltid i høststemning av filmens hovedtema. Filmen gav også Savini muligheten til å utvikle repertoaret sitt ved å lage mer avanserte creature-effekter, som monsteret Fluffy. Dette var til stor glede for effektmakeren, da han hadde sett seg lei på å kun lage hodeeksplosjoner og strupekuttinger gang på gang i filmer som Maniac (Lustig 1980) og The Prowler (Zito 1981).

Fluffy fra «The Crate» episoden.

Alt i alt er Creepshow er rett og slett en herlig skrekkfilm, som ofte kommer i skyggen av Romeros Dead-trilogi, noe som forsåvidt er forståelig ved tanke på trilogiens status. Allikevel var den suksessfull da den kom ut, og det at Stephen King var med på laget bidro nok til at den ble Warner Bros mestselgende skrekkfilm i 1982. Filmen er fremdeles svært populær blant sjangerfans, noe en kan se i YouTube-serier, som bl.a. James Rolfes (The Angry Video Game Nerd) Cinemassacre’s Monster Madness og Shitcase Cinema review.

I 1987 kom Creepshow 2, en helt brukbar oppfølger, der King og Romero nok en gang var involvert, men kun på manussiden denne gang. Michael Gornick, regissøren av ”Tales from the Darkside” tv-serien, stod for regien, som er preget av mindre tegneserie-estetikk enn Romeros film. Filmen er også noe kortere og består av tre historier, der «The Raft» episoden – som handler om en menneskeetende svart masse – er den mest minneverdige. Stilistisk litt mer anonym enn forløperen, men den har tatt vare på EC Comics-essensen. Det er også de som foretrekker denne overfor originalen, så den har utvilsomt en kult-status.

En av de mer minneverdige scenene fra «The Raft» episoden i Creepshow 2.

Deretter skulle det ta nesten 20 år før en andre oppfølger kom. Den dukket omsider opp rett-på-video i 2006, nemlig Creepshow III (Clavell & Dudelson 2006). Filmen hadde ikke med noen av folkene bak de to forrige filmene, men derimot regi-duoen Ana Clavell og James Glenn Dudelson, som året før laget en annen uoffisiell Romero-oppfølger, nemlig Day of the Dead 2: Contagium. Creepshow III mistet totalt poenget når det kom til EC Comics stilen, og den har blitt hatet av Creepshow-fanskaren og skrekkfilmfans generelt, og det med god grunn. DeadPit Horror Talk Radios anmeldelse av filmen er et godt eksempel på det.

Men da vi her i Filmjunkiene anmeldte filmen på halloween i 2010, fant vi ut at vi var nødt til å komme opp med en ny karakterskala, nemlig «Guilty pleasure»-ratingen. Vi føler oss veldig skyldige og skitne for denne anmeldelsen. Du kan se hvorfor her:

Minner også om Skrekktipsene som starter på mandag!

Skrevet av Aleksander U. Serigstad